Forsiden til Norsk Schapendoesklubb
    RAS
    Høring avlsreglene 2017



  Kontakt oss
    Bli medlem
    Kontakt oss

 
 Du er her:  Forsiden : Avl og oppdrett : Avlsregler : Høring avlsreglene 2017

Høring avlsreglene 2017


Styrets avgjørelse vedrørende endring av avlsreglene
 
Styret sendte før jul ut forslag til endring av avlsreglene til klubbens medlemmer.
Styret minner om:
 
Årsmøtet i Norsk schapendoesklubb gir styret fullmakt til å endre avlsreglene slik at de til enhver til er til det beste for vår rase. Dette etter å ha rådført seg med fagpersonell, samt sendt ut forslag på mail til høring hos medlemmene. Eventuelle uttalelser må gis innen en gitt dato. Forslag til endringer kan også diskuteres på medlemsmøter. Styret skal legge medlemmenes uttalelser til grunn før endelig vedtak fattes
 
Totalt kom det inn 26 høringssvar med ulike tilbakemeldinger på endringene. 18 stykker var for forslaget som ble sendt fra styret og avlsrådet. Av de resterende 8 hadde ingen innvendinger mot forslag til §4. Noen påpekte utfordringene ved §9 ved å regne på 6 generasjoner. Alle 8 ønsket å forholde seg til avlsanbefalingene gitt av øyelysningspanelet.
 
Styret har i forbindelse med endringen av avlsreglene vært i kontakt med tre autoriserte øyelyser i Norge; Ernst-Otto Ropstad, Kristin Lange og Birgitte Grann Greve. De er alle enige om at fremre Y-sømskatarakt er å anse som arvelig og at foreldredyr med fremre Y-sømskatarakt vil bringe dette videre til sine avkom. Videre forteller de at bakgrunnen for avlsanbefalingene er føringer lagt av ECVO og ble bestemt på et møte i EVCO for fire år siden. Siden de norske øyelyserne er underlagt ECVO, skal de følge de anbefalingene som blir lagt.
 
Ved noen høringssvar ble det etterspurt om sittende styret satt på noe ny informasjon vedrørende arveligheten ved fremre Y-sømskatarakt, om klubben hadde gjort seg noen erfaringer om valper etter foreldredyr var affisert/arvet dette, om styret/avlsrådet mente at de hadde bedre ekspertise enn ekspertene på dette området, og at ble påstått at styret ønsket endringen basert på egen synsing.
 
Angående arveligheten forholder sittende styret seg til øyelysernes svar om at fremre Y-sømskatarakt er arvelig. I tillegg til at forrige styret skrev følgende om fremre Y-sømskatarakt i sitt vedtak sist dette temaet var til høring, og bekrefter med det at de den gangen heller ikke var i tvil om at fremre Y-sømskatarakt er arvelig.


”Hva er fremre Y-sømskatarakt: Katarakt vil si blakking av linsen i øyet. Fremre Y-sømskatarakt er en form for katarakt som rammer fremre delen av linsen. Her finnes en tynn y-formet linje som er resultat av linsens vekst i fosterstadiet. Ved fremre Y-sømskatarakt vil denne blakkingen forekomme som små punkter langs den y-formede linja. Katarakten er arvbar. ”
 

Vedrørende klubbens erfaring på om avkom der foreldredyr er affisert for sykdommen, har det naturlig nok ikke vært gjort helseundersøkelser på dette foreløpig. Det er kun et kull, født i 2016, hvor et av foreldredyrene har fremre Y-sømskatarakt. Øyelyserne bekrefter at foreldredyret selvsagt vil bringe dette videre til sine avkom.
 
Angående styrets ekspertise på dette emnet: styret har forhørt seg direkte med autoriserte øyelysere og vi leser bekymringene deres vedrørende dette, samtidig som de presiserer at; den enkelte raseklubb står fritt til å praktisere en strengere avlspolitikk.
 
I henhold til at styret må lytte til ekspertisen og ikke egen synsing:
De autoriserte øyelyserne er de fremste ekspertene på øyesykdommer her i Norge. De sier at fremre Y-sømskatarakt er arvelig. Dermed strider bruken av foreldredyr med dette, mot § 2 i avlsreglene, som sier at hunder med arvelige sykdommer/defekter skal ikke godkjenner for avl.
Det ble videre argumentert om at det er viktig at man ikke utelukker avlsmateriale, men styret opplever det som meget viktig at de hundene som går i avl er fri for arvelige sykdommer. Vi har en liten rase og det er nå vi legger grunnlaget.
Det baseres også på at vi ser at begrepet forsiktig bruk kan være vanskelige å håndheve. Det fødes få kull hvert år. Et kull hvor foreldredyrene har fremre Y-sømskatarakt, vil raskt utgjøre en stor % andel av nye individer det året. Det er vanskelig å forsvare det som forsiktig bruk, når det gjelder en arvelig sykdom.
 
Målet for klubben er fortsatt større genvariasjon, men det må ikke gå på bekostning av syke gener. Vi må heller jobbe for å få flere friske foreldredyr i avl, både tisper og hannhunder.
 
På bakgrunn av informasjonen fått fra de norske øyelyserne og medlemmenes høringssvar har styret kommet frem til følgende endringer.
 
18 medlemmer var for alle endringene.
8 medlemmer var i mot å utelukke fremre Y-sømskatarakt fra avl §3.
26 medlemmer var for endringen av § 4.

 
Følgende endringer er gjort og blir gjeldende fra dette tidspunkt.
 
Avlsregler 2017 
Revidert 14.02.2017
 
§ 1 NKK´s etiske grunnregler for avl og oppdrett skal følges.
 
§ 2 Hunder med arvelige sykdommer/defekter skal ikke godkjennes for avl.
Hvis nære slektninger av en hund med en arvelig sykdom brukes i avl, bør den pares med en hund som kommer fra en familie uten forekomst av samme sykdom.
 
§ 3. Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet.
 
§ 4 Alle avlsdyr skal ha kjent resultat av DNA-test på PRA. Bærere (+-, ab) skal kombineres med hunder som er fri (++, aa).
 
§ 5.Alle avlsdyr i Norge skal ha kjent HD-status. Godkjent HD-status er A eller B. HD-status C godkjennes kun ved parring med hund med status A. HD-status D og E er ikke godkjent for avl.
 
§ 6 Alle avlsdyr skal være vurdert eksteriørmessig gjennom avlsbedømmelse foretatt av rasespesialist.
Dispensasjon fra dette kravet kan gis til hanhunder som har oppnådd utstillings-championat.
 
§ 7 Ingen hund skal settes i avl før fylte 24 mnd. Tisper bør få første kull før fylte 5 år og skal ha siste paring før fylte 8 år.
 
§ 8 Når en tispe har fått et kull skal det gå minst 10 mnd. mellom fødsel og paring.
 
§ 9 På grunn av lav populasjon må antall avkom begrenses. Ingen avlsdyr skal ha flere enn 4 kull i Norge. Samme kombinasjon skal aldri gjentaes. Innavlsgraden skal være lavere enn 6,25.
 
§10 Ved salg av valper er oppdretter forpliktet til å gi fyldestgjørende opplysninger om foreldredyrene og valpene, og veiledning om pass og stell av schapendoes, til valpekjøperne.
 
 
Mvh
 
Styret og Avlsrådet 
 
 
 Gå til forsiden
Norsk Schapendoesklubb, Holmenveien 22 G, 0374  Oslo - kontakt oss - Telefon 48171210
© 2017  Din Dataløsning EPS | Firmawebben | Rasehund   -  logg inn   -  Webmail