Forsiden til Norsk Schapendoesklubb
    Rasespesialen 2017
    Aktivitetshelg 2017
    Utstilling
    Agility
    Gjeting
    Bruks
    Rallylydighet
    Lydighet
    Mestvinnende schapendoes
    Gåturer og treff
    Medlemsmøter
    Røde Kors besøkshund



  Kontakt oss
    Bli medlem
    Kontakt oss

 
 Du er her:  Forsiden : Aktiviteter : Røde Kors besøkshund

Røde Kors besøkshund


Schapendoeser er gjeterhunder. De har enorme mengder energi og stor arbeidskapasitet, men det er ikke så ofte de blir brukt for å gjete sauer nå lenger.  Allikevel liker Oscar, min Schapendoes,  seg best når han er i aktivitet, og jeg regner med at hans artsfrender har det på samme måte. Derfor, for å bruke Oscars ressurser har vi funnet en annen jobb til ham; han er Røde Kors besøkshund – og jeg sier at Oscar er gartner i denne jobben fordi det er denne effekten han har på de menneskene han besøker. De kan sitte der i sine stoler, halv-sovende når han kommer inn i rommet. Det som skjer er akkurat det som skjer med tørre planter som får vann; plutselig blir det liv – folk retter seg opp i stolene, våkner, akkurat som blomster som har fått vann.  Det er en glede for meg å se dette skje, gang på gang på gang.


Oscar er ingen labrador eller golden retriever som legger hodet trygt og godt i fanget til folk, lar seg klappe, og stirrer inn i deres øyne med sine egne vakre brune. (De få ganger han gjør dette med meg er jeg i himmelrike – og han spanderer ikke slike opplevelser på de han besøker!) Jeg trodde før at det var dette som besøkshunder skulle gjøre og var overhodet ikke sikker på om Oscar ville bli godkjent som besøkshund – rabagast som han er. Men han ble godkjent, og jeg har lært at det kan og skal være mange forskjellige typer besøkshunder – akkurat som det er mange forskjellige typer folk som besøker og skal besøkes.  Oscar har med et smittende godt humør og en energi som skaper glede – og det er et bidrag til gamle, syke, og noen ganger ensomme mennesker det står respekt av.

Tenk på å la deres Schapendoeser bli besøkshunder! Røde Kors gir deg og din hund et meget interessant kurs – gratis – og til slutt «intervjuer» de hunden din. Røde Kors må være helt sikker på
  1. at hunden vil dette – at den egner seg. Det er ikke alle hunder som føler seg vel i en besøkssituasjon og da skal de overhodet ikke utsettes for dette. Og
  2. at hunden er trygg med folk. De eldre og syke kan være litt rare i sine bevegelser noen ganger, og besøkshunder må ikke bli redde og/eller sinte.
Oscar og jeg meldte oss på et slik kurs for 4 år siden – og vi har vært «besøksvenn med hund» nå i 3.5 år.  Alle besøkshunder må finne sin egen måte å besøke folk på. Noen møter opp på rommet til enkelte mennesker (eller drar hjem til folk) og har en kose stund (eller går tur sammen).

Dette passer ikke for Oscar – og antageligvis ikke for de fleste Schapendoeser. (Den berømmelige energien!) Så Oscar og jeg besøker stuene – 3 stuer på den timen vi er på pleiehjemmet hver uke. Vi kommer inn i stuen – og alle retter seg opp og sier «Oscar!!!»  (N.B. Man må ikke være hårsår når man er besøksvenn med hund! Ingen retter seg opp og sier «Roberta!»  J) Og da går Oscar runden.  Han hilser på alle – det pleier å være en 5-6 stykker på hver stue. Han kan legge hodet i fanget til folk når jeg sier «kos,» - men det er altfor åpenbart at han gjør dette fordi han forventer en godbit.  Som med alt i livet er Oscar og jeg et «arbeid i utvikling» og denne godbitavhengigheten til Oscar er noe vi må jobbe med!  Men den har sine fordeler også.  Det neste vi gjør er å høre om de vil gi Oscar en godbit. Da legger jeg godbiten på deres kne – eller fot eller hvor det passer best – og sier til Oscar at han må sitte og ikke røre.  Når vedkommende vil det selv skal de si «vær så god» - og Oscar tar godbiten – til stor begeistring.  De liker at han venter og de liker at de har kontroll over situasjonen.  Det er svært få som vil at han venter altfor lenge! Noen glemmer det forløsende ordet – og må minnes, men andre vil bare HA den kontrollen –og må minnes! 

Og så gjør Oscar sine kunstner.  Han sover søtt – og våkner når noen sier «god morgen!» Han snurrer og danser. Han sitter bamse og tar high five.  Oscar får gjete sauer noen ganger, og i det siste har vi øvd våre gjeterferdigheter med de vi besøker på hjemmet.  Om et par stykker sitter sammen, så skal Oscar samle flokken ved å gå rundt dem – og de som sitter der bestemmer om han skal gå rundt dem til høyre eller venstre – og om han må samle inn rullestolen også – eller ikke. En gjeter hund skal ligge ned på kommando – og noe som vekker stor begeistring er når jeg setter Oscar så langt borte jeg kan, roper ham inn – og halvveis fremme roper jeg «dekk!» Han dekker som et skudd – og siden gulvet er blankpolert – får han en gratis skli på kjøpet – til stor begeistring for alle – Oscar inkludert!

Når vi skal dra – vinker Oscar «ha det.» (Jeg må innrømme at jeg smelter fortsatt hver gang han gjør dette!)
Oscar og jeg trives med kunstner, men de er ikke nødvendige! Som sagt, hver hund har sin egen personlighet og kan finne sin egen måte å være på besøk på. Å bli med på dette med din hund kan gi deg et nytt blikk inn i dens hode og hjerte. Jeg har lært Oscar å kjenne på en helt annen måte – og fått en enda dypere respekt for ham. Historien om Emma kan illustrere dette.  Som jeg sa før, er ikke Oscar din typiske kosegutt.  Så da en sykepleier spurte meg en dag om Oscar kunne besøke en som lå på rommet var jeg skeptisk. Men jeg sa «ja» og ble med.  Og der lå Emma, en liten blyantstrek av en kvinne på nesten 100 år. Ja – hun ville ha Oscar opp i sengen. Oscar! Som er en 20 kilos energibunt som logrer med hele kroppen av begeistring når han skal hilse på nye folk. Så mitt første spørsmål var om Emma var benskjør!  Jeg så for meg en labb som ble satt feil – og dermed ….  Jeg burde nok ha satt Oscar på en stol ved siden av sengen, men heldigvis denne gangen var jeg ny til oppgaven – og sykepleieren var der og mente bestemt at Emma ville ha ham i sengen. Hun senket sengen ned så at Oscar kunne hoppe opp ved fotenden. Og det gjorde han. Rolig! Og han gikk opp langs sengekanten mellom Emma og veggen – rolig! (For å gjenta – rolig er atypisk atferd for Oscar.) Han kom opp mot hodet hennes og la sin hode rolig ned på brystet hennes så hun kunne klappe ham. Og etter en liten stund gav han henne en deilig og rolig suss. Emma var i himmelrike og det var ikke et tørt øye i rommet.  Jeg begriper ikke den dag i dag hvordan Oscar kunne oppfatte situasjonen og oppfører seg på en perfekt måte.  Men det gjorde han – og det skal jeg aldri glemme.

Våre hunder er en ufattelig ressurs for oss mennesker – og altfor lite brukt. De har blitt betegnet som «pelsbelagte piller» av folk som har erfaring med dem på sykehus. De oppnår en kontakt med oss som ikke alltid våre medmennesker gjør.  Alzheimers pasienter kan huske navnet på familiens hund etter de har glemt navn på ektefelle og barn. Kreftpasienter som får cellegift får høyere oksygen opptak i blodet om en hund er til stedet under behandlingen. Nyopererte barn trenger mindre smertestillende om en hund er i rommet.  Så jeg håper dere vil overveie å la din Schapendoes bli arbeidshund – bli besøkshund – og bringe helse og glede til mange.

Ta kontakt med Laila Åteigen ved Røde Kors (laila.ateigen@redcross.no eller 21023214). Hun vil hjelpe dere å komme i gang!  God fornøyelse!

Skrevet av
Oscar og Roberta
Bilder: Roberta W. Berg 
 
 
 Gå til forsiden
Norsk Schapendoesklubb, Holmenveien 22 G, 0374  Oslo - kontakt oss - Telefon 48171210
© 2017  Din Dataløsning EPS | Firmawebben | Rasehund   -  logg inn   -  Webmail