Forsiden til Norsk Schapendoesklubb
    Om Schapendoes
    Rasestandard
    Historikk
    Helse
    Pelspleie



  Kontakt oss
    Bli medlem
    Kontakt oss

 
 Du er her:  Forsiden : Schapendoes : Pelspleie

Schapendoes pelspleie

Ifølge rasestandarden har en Schapendoes en tykk pels med tilstrekkelig underull. Pelsen er lang, minst 7 cm eller mer, spesielt på bakparten. Den skal ikke være glatt, men lett bølget. Tydelig krøllet eller kruset pels er ikke tillatt. Pelshårene vokser tett, de er fine og tørre, men fram for alt aldri silkeaktig. Der hvor pelsen er lang har den en tendens til å stå ut i totter, noe som får hunden til å virke større enn den er, spesielt på bakparten. En Schapendoes har en fyldig hårtopp, samt barter og skjegg. Alle farger er tillatt, men blågrå til sort foretrekkes.

1. Valpepelsen.
Ved fødselen er pelsen kort. Pelsen dekker nesten ikke huden slik at dag-gamle valper ser rosa ut der hvor huden er lys. Ettersom valpen vokser, vokser også pelsen. Ved 6 mnd. alder er hodet dekket med fluffy pels.

2. Første pelsskifte.
Ved 6 mnd. alder (slingringsmonn et par mnd. til begge sider) vil valpen begynne å skifte til den pels den vil ha fra ett til to-års alder. Den nye pelsen begynner å vokse og fargen vil forandre seg på mange schapendoeser.

Første tegn til skifte begynner gjerne på hasene og langs ryggraden – halen. Ettersom den myke pelsen vokser ut vil en striere og hardere pels komme. Dette vil vare over flere måneder. Mange hunder er ferdige med dette skiftet ved 12 mnd. alder, noen litt tidligere og noen litt senere.

3. Åringspelsen
Den nye pelsen som de fleste hunder har ved 12 mnd. alder, kalles ofte ”åringspelsen” eller ”mellompelsen”. Dette er fordi den hos de fleste hundene varer fra hunden har fylt ett år til den fyller to. Fra 12. mnd. og videre vil åringspelsen bare vokse og vokse. Ved 15. mnd. er mange av hundene helt nydelige i full pels før den forringes. Denne pelsen kan godt være myk og dermed ha lett for å tove.

4. Andre pelsskift
Ved 18 mnd. begynner gjerne den voksne pelsen å komme. Åringspelsen dør og og den voksne pelsen kommer. Enkelte hunder ser fullstendig møllspist ut og er en skygge av sitt tidligere jeg.
Dette skiftet av pels kan vare så lenge som ett år. Dette siste stadiet av pelsutvikling kan forårsake bestyrtelse hos utstillere og enkelte hunde-eiere hilser dette pelsskiftet med skrekk. Det medfører gjerne mye ekstra arbeid i form at tover/kladder i pelsen. Det beste rådet i denne perioden er å børste ut mest mulig gammel pels.

Børsting
Mange spør hvor gammel hunden bør være førse gang den blir børstet.
Svar: så fort valpen kommer i huset! Det vil si, en valp bør børstes en kort stund hver dag – slik at det blir en hyggelig vane. Bruk en myk børste i begynnelsen. Lær valpen tryggehet på et bord med sklisikkert underlag - gjerne å ligge på siden. Begynn å børste ved ryggraden. Børst i en linje fra nakken til baken og lag skill, slik at du får et lite felt av gangen. Hvert børstetak begynner inne ved huden og fortsetter i ett tak til hårtuppene. Børst i motsatt retning av hva håret vokser. Når en rad er ferdig, lag en ny skill, men ta bare noen få hår av gangen.

Når valpen blir eldre vil du trenge en stålbørste (uten knopper på tennene), en grov kam, en karde med korte tenner (schäferkarde) og en fin stålkam til ører, skjegg. (dette er eksempler på børsteutstyr. Det finnes mange varianter og det er viktig at du finner verktøy som passer deg og din hund).

Hvis du finner noen kladder, så ta tak med tommel og pekefinger på begge hender og dra forsiktig ut til siden slik at kladden løses opp. Hvis du drar kladden ut vil det selvfølgelig gjøre vondt, og børstingen kan bli en lidelse for både hund og eier. Ved ekstra harde knuter – bruk en liten saks og del knuten – klipp i den retningen hårene vokser – slik at hunden ikke ser klippet ut.

Etter at du har løsnet en kladd, ta kammen/karden og dra ut de døde hårene som har dannet kladden. Fortsett å børste til du kommer til neste kladd.

En ung valp vil ikke ha noen kladder før den skifter pels. Dette er en kritisk periode, og det anbefales å gre gjennom pelsen istedenfor å børste, slik at du får tatt ut så mye valpepels/unghundpels som mulig. Hvis du grer hver dag i denne perioden er det små sjanser for at pelsen skal tove seg helt til. Hvis dette skulle skje og du blir nødt til å klippe vil det ta ca. ett år før hunden er i full pels.

Spesielt er det viktig med en daglig omgang over vansekelige steder – slik som under armene, rundt nakken, på magen og bak ørene.

Når hunden får den voksne pelsen vil det klare seg å børste gjennom en gang i uken – eller hver annen uke. Noen kan greie seg med gjennombørsting 1 gang pr. mnd.

Panneluggen – denne kan du gjerne tynne med en underullskarde (med kniver) En schapendoes liker dårlig å gå med strikk i håret.

Ørene – er det mye pels må du nappe ut pels av ørene – slik at det ikke blir ørebetennelse.
Her kan du bruke fingrene eller en pinsett med runde tupper.

Venn gjerne valpen til å børste tennene – tennene bør børstes en gang i uka.

Hvis hunden er ute i kram snø – slik at den får snøballer i pelsen – ta den i badekaret eller dusjen og gi den en lunken dusj – slik at snøen tiner. Tørk den godt med håndkle. Hvis den må tine snøen og så tørke av seg selv, kan den bli så sterkt nedkjølt at den blir forkjølet.

 
 
 Gå til forsiden
Norsk Schapendoesklubb, Holmenveien 22 G, 0374  Oslo - kontakt oss - Telefon 48171210
© 2017  Din Dataløsning EPS | Firmawebben | Rasehund   -  logg inn   -  Webmail